|
Frankrike er kjent for å ha strenge
regler når det gjelder tillatelse av amerikanske blodlinjer
i den franske stamboken. Tradisjonen i Frankrike sier
at den franske travhesten (le Trotteur Francais) er
en egen rase, og dermed en annen hesterase enn den amerikanske
travhesten (The American Standardbred). Franske myndigheter
vil ivareta den franske traveren, og derfor står ikke
franske oppdrettere fritt når det gjelder valg av avlsmateriell
som skal ha avkom registrert i den franske stamboken.
Av denne grunn er det få hester som er importert til
Frankrike fra USA. Det skjedde i 1920-årene med hingstene
The Great McKinney og Sam Williams, og i 1930-årene
med Calumet Delco. På slutten av 1970-årene ble Star's
Prides sønn Florestan godkjent som avlshingst - fordi
han var sønn til den fantastiske franske hoppa Roquepine.
Etter at Florestan var en stor suksess i fransk avl,
godkjente det Franske Travselskapet (S.E.C.F.) at noen
få utvalgte amerikanskfødte hingster skulle kunne brukes
på et fåtall franske hopper fra 1988 til 1992. I dag
er de amerikanske hingstelinjene ansvarlig for en stor
del av den franske traveren.
Årsaken til argumentasjonen for at den
franske traveren er en egen rase og skal beskyttes mot
for mye amerikansk traverblod, har samme utgangspunkt
som argumentasjonen for ikke å blande inn blod fra den
finske kaldblodshesten inn i den norsk/svenske kaldblodsrasen:
både blodlinjemessig og eksteriørmessig er det stor
forskjell på den franske og den amerikanske travhesten.
De tradisjonelle franske hingstelinjer går tilbake til
The Godolphin
Arabian som levde tidlig på 1700-tallet. Hingsten
Fuschia
f.1883, som regnes som "den franske traverens Hambletonian",
og også noen andre viktige hingstelinjer for denne rasen,
går i hingstelinje tilbake til nettopp The Godolphin
Arabian. Fuschia er stamfar til både Fandango
og Kerjacques,
to av de mest betydningsfulle avlshingster for den franske
traveren gjennom tidene. Den amerikanske traverens stamfar,
Hambletonian,
går i hingstelinje tilbake til The
Darley Arabian som levde på 1600/1700-tallet. De
franske blodlinjer har dessuten på hoppesidene ofte
mer blod fra galopphester enn hva den amerikanske traveren
har.
Det er altså ikke vanskelig å forstå at
den franske traveren både eksteriørmessig og som traver
innehar andre egenskaper enn den amerikanske modellen,
når man kjenner bakgrunnen til de to traverrasene. Traveregenskapene
er vel kjent - den franske hesten er senere utviklet
m.h.t. hurtighet og den har fordel av lenger distanser.
Aksjonen er betydelig mindre flytende en det som er
vanlig for den amerikanske hesten. Imidlertid har den
franske traveren forandret seg betydelig de siste 10
- 15 år etter at man i Frankrike har godkjent et begrenset
antall amerikanske blodlinjer i den franske stamboken.
Samtidig har vi også utenfor Frankrike sett imponerende
resultater av den fransk/amerikansk blandingen, når
denne har funnet sted i mer liberale land i Europa.
Det er naturlig at vi ved krysning av de to traverrasene
får en traver som er tidligere utviklet og mer rent
travende enn den rene franske hesten, og også sterkere
og mer holdbar enn den amerikanske traveren.
The Great McKinney og Sam Williams
De to hingstene The
Great McKinney og Sam
Williams ble begge født i USA i 1922. De ble eksportert
til Frankrike før den franske stamboken ble stengt for
amerikansk blod for første gang den 30. januar 1937.
Begge hingstene ble i løpet av få år viktig for utviklingen
av den franske travhesten.
Sam Williams var en sønn til Peter
Scott, i likhet med Scotland
og Sir Walter Scott. Scotland ble i USA ansvarlig for
hingstelinjen til Speedy
Crown og Arnie
Almahurst. I Frankrike fikk Sam Williams flere viktige
sønner, men først og fremst ble han via Mousko Williams
farfar til Carioca
II (f.1946).
Carioca II sine hingstelinjer bør være
velkjent. Det er særlig via sønnene Narioca, Sabi
Pas, Seddouk og Ura hans hingstelinjer dominerer
i Frankrike og også er velkjent i travverden generellt.
Narioca er farfar til Ideal
du Gazeau. Ura er far til Lurabo og Noble Atout
samt farfar til Ourasi.
Sabi Pas er ansvarlig for en fantastisk hingstelinje
via sønnen Fakir
du Vivier, bl.a. far til Arnaqueur og Dahir
de Prelong samt farfar til Coktail
Jet og morfar til Victory
Tilly. Andre betydningsfulle sønner til Sabi Pas
er Jet du Vivier (far til Insert
Gede) og Hetre Vert (morfar til Kesaco
Phedo).
The Great McKinney var en sønnesønn til
McKinney,
hans mor var e.Peter
the Great og hans mormor var e.Bingen.
Han ble eksportert til Frankrike i 1927, og fikk to
betydningsfulle sønner i Kairos og Ogaden - begge to
hadde den fantastiske hoppa Uranie som mor. I USA var
McKinney en sent utviklet traver som dog var kjent for
sin fantastiske fightervilje og bein av stål til å gå
i heat etter heat, dag etter dag. Hans avkom arvet disse
egenskaper fra McKinney, og det er derfor naturlig at
hans hingstelinjer ikke lenger finnes i USA i dag. I
Frankrike har dog Ogaden og Kairos blitt to veldig viktige
brikker i utviklingen til travhesten. Hestene fra disse
linjene gikk lenge for å være de mest elegante hestene
av de franske traverne. I Sverige fantes det lenge en
viktig hingstelinje fra McKinney via Bunter som hadde
McKinney som farfar. Bunter ble farfar til King Bunter
som hadde flere kårede sønner i Sverige på 60- og 70-tallet.
Både Kairos og Ogaden har i dag høyst
levende hingstelinjer i Frankrike. Kairos ble farfar
til bl.a. Pluvier III (vinner av Roosevelt International
/ VM, far til Pamir Brodde) og Nonant le Pin (farfar
til Ultra Ducal,
i Norge kjent som far til Home Alone og i Sverige far
til Express Lavec). Ogaden er via sin Prix d'Amerique-vinnende
sønn Feu Follet X farfar til Caprior. Caprior er kanskje
generelt mest kjent som far til gullhoppa Nesmile (mor
til Buvetier
d'Aunou og Defi d'Aunou, mormor til In
Love With You og mormors mor til Love
You). I Frankrike har dog Caprior flere gode sønner
i avlen. En annen sønn til Ogaden er Luth Grandchamp
- farfars far til Quadrophenio som er en av Frankrikes
mest verdsatte hingster i dag. Far til årets vinner
av Prix d'Amerique, Kesaco
Phedo, heter Caballio In Blue og er en sønn til
Quadrophenio.
Calumet
Delco
Denne hingsten ble født i USA 1930 og ble eksportert
til Frankrike. Hans far var Peter
the Brewer, en vakker sønn til Peter
the Great og Zombrewer (også mormor til Greyhound
og den Hambletonian-vinnende hoppa Yankee Maid). Mor
til Calumet Delco var Dillcisco - velkjent som mormor
til Star's
Pride. Calumet Delco var i Frankrike eid at Monsieur
Albert Veslard, mannen som også eide den mer kjente
og helfranske avlshingsten Gael.
Som tidligere nevnt ble det den 30. januar
1937 klart at ingen avkom til amerikanske hingster ville
bli akseptert i den franske stamboken. Dette ble et
problem for Mr. Velard, ettersom Gael våren 1937 hadde
store fertilitetsproblemer. Likevel fikk Gael flere
avkom registrert i den franske stamboken i 1938. Iblandt
disse hestene var to betydningsfulle hingster i Quiproquo
II og Quiroga
II, og også hoppa Quinauderie. Quiroga II dannet
en egen hingstelinje og har en hingstelinje i Frankrike
som også er aktiv i dag. I Europa generelt er han antakelig
mest kjent som farfar til Hadol du Vivier.
Det var et faktum at hingstene Quiproquo
II og Quiroga II nedarvet andre egenskaper til sine
avkom enn hva Gael sine øvrige ætlinger var kjent for.
Dette var opphav til rykter i flere tiår, inntil 1992
når sønnen til Mr. Veslard kom med en offisiell uttalelse
at far til de hester som i 1938 ble registrert med Gael
som far faktisk hadde Calumet Delco som far. Ettersom
det offisielt ikke finnes noen avkom til Calumet Delco
registrert i den franske stamboken, eksisterer denne
hingstelinjen ikke offisielt. Derimot er historien allment
akseptert og i det ledende fagbladet i Frankrike, Trot
magazine, refereres det til denne hingstelinjen som
"Lignee Calumet Delco".
Florestan
Det var flere i Frankrike som reagerte på at dronningen
Roquepine ble sendt
til USA og bedekket med amerikanske hingster både i
1970 og 1971. Den franske stamboken var fortsatt stengt
for registrering av slike hester, og de to avkommene
ble registrert som amerikanskfødte. Disse to hestene
var hingstene Florestan
(f.1971 e.Star's Pride) og Granit
(f.1972 e.Ayres). Begge hingstene ble eksportert til
Frankrike, men ettersom de ikke var registrert som franskfødte
så hadde de et meget begrenset løpstilbud i morens hjemland.
De to fikk kun starte i Eliteløp som var åpne for alle
hester.
Florestan sies å ha vært en meget talentfull
unghest, men å debutere mot etablerte elitetravere er
ikke et godt utgangspunkt for en lang og suksessrik
karriere. Det sies at nettopp dette ødela de muligheter
Florestan hadde til å vise sitt talent i løpsbanen.
I 1977 ble det åpnet for at både Florestan og Granit
skulle få virke i fransk avl - dersom den franske staten
fikk overta som eier av begge hingstene. På denne måten
ble både Florestan og Granit de franske myndigheters
eiendom.
Florestan har som vi vet i dag vært en
stor suksess i Frankrike. Hans sønner i og utenfor fransk
avl er mange, og jeg kan kort nevne Passionnant
(far til Full Account),
Podosis (far til
First de Ret, Gai Brillant og Bonheur de Tillard i Frankrike
samt Brief Encounter i Norge), og Quito de Talonay (far
til bl.a. Extreme
Dream og Giant
Cat, samt i Norge far til Felix Santana).
Kimberland og Mickey Viking
Unntaket som gjorde det mulig for Florestan og Granit
å virke i fransk avl, ble også iverksatt for Kimberland
som var født i 1976 i USA. Kimberland var en sønn til
Nevele
Pride, og hans mor var den franske hoppa Astrasia.
Oppdretter av Kimberland var legenden Delvin Miller.
Delvin Miller oppdrettet forøvrig også Big Lama, en
hingst f.1962 med amerikansk far i Jamie og fransk mor
i Lama. Big Lama tjente nesten 55,000 USD før han ble
eksportert til Sverige. Han er i dag en meget anerkjent
morfar, det beste eksemplet er Copiad.
Kimberland
har også vært en suksess i fransk avl, og han har i
dag et betydelig antall sønnesønner som virker i Frankrike.
Noen av disse hestene er Voici du Niel, Ulf d'Ombrée
og Ustang de Mai.
Nevele Pride-blodet har vist seg å være
ideelt for krysning med fransk blod også ved andre anledninger.
I 1986 ble det igjen gjort unntak for Mickey
Viking - på samme betingelser at hingsten overgikk
til den franske staten. Mickey Viking var også født
i USA, han var en sønn til Bonefish
og Songcan-datteren Misty
Sister. Hingsten var altså bror til Newmarket som
vant flere Stakes i USA som 2- og 3-åring. Andre søstre
er den svenske klassiske vinneren Intact og Love Me
Tender - i USA mor til Constable, som vant kval til
Breeders Crown for 2-årige hingster i 2002, og i Norge
mor til Glory of Love.
Mickey Viking startet sin karriere i fransk
avl i 1986, men allerede i 1987 døde hingsten. Selv
kun med to sesonger i avlen, ble Mickey Viking en viktig
hingst for utviklingen av den franske traveren. Han
har flere sønner i fransk avl, og den mest kjente er
Viking's
Way. Viking's Way er far til en av vinterens mest
framgangsrike hester på Vincennes - Jag
de Bellouet (nr 3 i Prix d'Amerique, nr 2 i Prix
de France og vinner av Prix de Paris).
Workaholic
Det var med utgangspunkt i den umiddelbare suksessen
til Florestan og Mickey Viking at de franske myndighetene
kjøpte Workaholic. Workaholic var "Årets 2-åring" i
USA for sitt kull, som sønn til renttravende Speedy
Crown var han et veldig interessant individ for franske
hopper. Workaholic
startet sin franske avlskarriere i 1989, og han ble
raskt den nye avlschampionen i Frankrike. Han virker
i Frankrike også i dag, og har et betydelig antall sønner
og sønnesønner i fransk avl. Hoppa som vant Grand Premio
Orsi Mangelli 2002, Leda d'Occagnes, er e.Cygnus
d'Odyssée, en sønn til Workaholic. Det er også verdt
å nevne at mor til fjorårets hit i Italia, Daguet
Rapide, er en franskfødt datter til Workaholic.
Den franske stamboken på gløtt i noen
få år
På begynnelsen av 80-tallet ble det gitt klarsignal
for at ti franske topphopper kunne insemineres med spesielt
utvalgte amerikanske hingster og få avkommene registrert
i den franske stamboken. Dette ga hester som Tarass
Boulba (e.Speedy
Somolli) og Send Me Flowers (hoppe e.Super
Bowl, mor til den franske avlshingsten Classic Rodney).
Fra 1988 til 1992 inngikk det Franske
Travselskapet og det Amerikanske Travselskapet en avtale
om at ti hopper hver nasjon kunne bedekkes i det andre
landet som inngikk avtale - og avkommene kunne registreres
i både Frankrike og USA. Denne avtalen ga hingster som
i dag er etablerte avlshingster, bl.a. And
Arifant og Biesolo
e.Sharif
di Iesolo,
Buvetier d'Aunou e.Royal
Prestige samt Cezio
Josselyn og Defi
d'Aunou e.Armbro
Goal. Blant hoppene som i Frankrike ble et resultat
av denne muligheten, er de to Speedy Somolli-døtrene
Amour d'Aunou som satte fransk rekord som 3-åring med
13,3a og har tjent nesten 1 million euro og Amour d'Aunou
(mor til In
Love With You og mormor til Love
You).
Få amerikanske oppdrettere viste interesse
for å sende sine hopper fra USA til Frankrike for å
benytte franske hingster. Reglene for registrering av
hester i USA er som kjent betydelig mer liberale, slik
at amerikanske oppdrettere får registrert avkom til
franske hingster hvilket som helst år de ønsker det.
Av den grunn benyttet enkelte franske oppdrettere anledningen
til å sende amerikanske hopper til Frankrike for bedekning
med franske hingster og også få disse avkommene registrert
i Frankrike. Det var på denne måten Coktail
Jet ble til - hans far er tidligere nevnte franske
Quouky Williams og mor er den amerikanske hoppa Armbro
Glamour.
I dag
Det er en kjensgjerning at hingstelinjene til Nevele
Pride og Speedy
Crown har vært mest suksessrikt ved krysning av
fransk blod i Frankrike. Fra Super Bowl sin hingstelinje
finnes det i dag to sønner til Napoletano i fransk avl.
Dog er også som nevnt mor til Coktail Jet en datter
til Super Bowl.
Hingstelinjen fra Victory
Song er aktuell ettersom den italienske superhingsten
Sharif
di Iesolo (e.Quick Song e.Victory Song) har to gode
sønner i Frankrike: And Arifant og Biesolo. I tillegg
at begge disse hingstene fortsatt er aktive, har de
også flere sønner som virker i fransk avl i dag.
I 1993 ble den franske stambok igjen stengt
for innførsel av amerikansk blod, men Workaholic fikk
beholde sin tillatelse til å få avkom registrert. De
siste årene har enkelte oppdrettere hatt stor suksess
i løp for unge franske hester ved å krysse hopper og
hingster som begge representerer mest mulig amerikansk
blod (f.eks. hoppe og hingst med 50% amerikansk blod
krysses). Dog er det nå satt en stopper for at dette
er mulig, ettersom ingen hester med mer enn 49% amerikansk
blod vil bli godkjent for registrering i Frankrike (med
unntak av avkom til Workaholic).
|