I dag er Norge og Sverige ansett som "ett
land" i kaldblodsverdenen. Den svenske kaldblodsen har
utviklet seg veldig de siste årene og stadig flere konkurrerer
i og vinner norske storløp.
Svenske
Järvsöfaks regnes i dag som "verdens" beste kaldblodstraver
Järvsöfaks (S) (f.1994) 9-*18,7ak / 10.107.993
SEK (pr. 7. november 2003)
115 starter - 96 seirer, 8 annen, 3 tredje
Det
er også kaldblods i Finland. Utviklingen av den innfødte
finske rasen fant sted i Savolaks i midt-Finland.
Stamboken for disse hestene ble grunnlagt i 1907.
Før 1907 var enkelte Orlov-travere blandet inn i rasen,
men etter 1907 var det ikke tillatt å krysse noen
andre raser med den finske kaldblodsen.
Rasen
i Finland ble først avlet fram for holdbart eksteriør
og egenskaper som var viktige for gårdshester. Hestene
var store og sterke og med gode høver. De var uerstattelige
i Finland under andre verdenskrig. Noen oppdrettere
fortsatte å bruke hestene sine til travløp også, og
i 1965 fikk den finske kalblodstraveren sin egen stambok.
Den
finske kalblodsen Viesker vinner det internasjonale
kaldblodsløpet
Elitloppsdagen på Solvalla i 2000
Kaldblodstravere fra Finland, Norge
og Sverige har deltatt i storløp også i land der det
normalt ikke finnes noen kaldblods. Hester som har
representert hvert land, har blitt transportert til
Danmark, Frankrike og Tyskland for å starte løp.
Det har vært arrangert to løp for kaldblods
på Vincennes i Paris under Prix d'Amerique-stevnet
de to siste årene. I år (2003) var det franske kusker
som kjørte begge vinnerene.
Hester,
kusker og oppassere som representerer Finland, Norge
og Sverige
i kalblodsløp - viser seg for publikum før start.
20.
februar 2003:
Den norske kaldblodsen Bokli Eld (med den franske kusken
Michel Lenoir)
på innsiden, holder unna og slår den finske kaldblodsen
Sipori
23.februar,
2003:
Den finske kaldblodsen Sipori (med den franske kusken
Pierre Levesque)
beseirer den norske kaldblodsen Bokli Eld