Trening og løpskjøring

Verdensrekorden for kaldblods er 1.18,6a og holdes av Spikeld

Kaldblodsene blir tradisjonelt trent i lavt tempo, ofte skrittende med tunge treningsvogner. Denne motstandstreningen gjør dem sterkere. Husk at kaldblodsen til å begynne med var avlet for å hjelpe til med tømmerhogst i skogen og med höyonna på gården. Disse hestene ville ikke holde seg hele om de ble jogget så mye som varmblodshestene. Men i de siste år har kaldblodshesten som rase blitt foredlet, og mange som trener kaldblodshester har begynt å trene disse likt med varmblodshester. De trener i trav det samme antall kilometer per dag og trener intervaller i samme intensitet (men selvfølgelig ikke i samme tempo).

Mange av dem ville ikke forbli hele og friske hvis de ble jogget så mye som varmblodshesten. Men i den siste tiden har trenere av både kaldblods og varmblods begynt å trene de to rasene på samme måte. De trener i trav det samme antall kilometer per dag og trener intervaller i samme intensitet.

Når man begynner å trene ved høyere hastigheter, er kaldblods ofte en større utfordring å trene enn varmblodshesten. Mange er linjetravere (de bredder ikke med bakbena når de løper, altså er det lett for at de slår seg på bakbena med frambena om de ikke er i balanse). Det er ikke større sannsynlighet for at en kaldblods utvikler seg til å bli en langdistansetraver kontra en varmblodshest. Noen av dem blir sprintere, og andre gjør det bedre over større distanser.

I travløp får kaldblods bare konkurrere mot andre kaldblods. Alle baner i Norge arrangerer like mange kaldblodsløp som varmblodsløp. Premiene i løpene for de to rasene er også like. Det er klassiske storløp for kaldblods hele året. Faktisk flere av de største løpene for kaldblods går i februar, mars og april og av denne grunn kan publikum nyte de beste kaldblodstraverene i alle aldre nesten hele året.

Ettersom hestene er veldig holdbare og gode hjelpere på gårdene, er det mange som ikke har varmblods som liker å ha kaldblods. Det er mange amatørkusker i kaldblodsløpene, og mange av de største kaldblods i norsk travhistorie ble aldri eller sjelden kusket av en profesjonell kusk.

Det er en enestående stemning og nasjonalfølelse når de beste kalblodshestene møtes i internasjonale løp under Elitlopps-helgen på Solvalla og Oslo Grand Prix-helgen på Bjerke i mai hvert år. I disse internasjonale løpene konkurrerer de norske kaldblodshestene mot de beste finske og svenske hestene.

For kaldblods er det tillatt å starte løp til og med det året de fyller 15.