Kaldblodstraveren

I Norge finnes det to typer travhester, varmblodstraveren og kaldblodstraveren.

Kaldblodstraveren er avlet fram fra den lette norske arbeidshesten, dølahesten, som er den største av de innfødte norske rasene.

Veikle Balder (1849 - 1873)
er stamfaren til dølahesten og kaldblodstraveren. Veikle Balder var mest døl, men oldefaren var den engelske fullblodshesten Odin (e. Partisan). Fram til 1870-tallet avlet norske bønder hovedsaklig dølahester. Dølen var kjent for sitt gode lynne, villighet til å jobbe hardt og billig å holde. De var veldig nyttige familiehester, de trakk tømmer, dro plogen og hjalp til i høyonna osv.

Fra 1872 delte man avlen av dølahesten inn i to retninger. De med best steg i trav og som viste hurtighet, ble avlet for å bli travhester. Disse hestene konkurrerte på islagte innsjøer i Norge. Dette var utgangspunktet for kaldblodstraveren.

Mange bønder trengte dog fremdeles dølahesten til å hjelpe til å hjelpe til på gården. I dag blandes sjelden kaldblodstraver med dølahest. Oppdretter av løpshester (kaldblods) ønsker ikke å krysse med arbeidshester (dølen). Og omvendt vil oppdrettere av døl ha en stabil gårdshest som ofte har andre egenskaper enn en løpshest.

HINGSTELINJE TIL VEIKLE BALDER

OPPDRETT AV KALDBLODSHEST

EKSTERIØR

TRENING OG LØPSKJØRING

HELSE

KALDBLODS I INTERNASJONAL SAMMENHENG