|
I Norge finnes det to typer travhester,
varmblodstraveren og kaldblodstraveren.
To
legender: Alm Svarten og Ulf Thoresen.
Ekvipasjen forbløffet publikum på Solvalla på Elitloppsdagen
i mai 1986:
ny verdensrekord for kaldblods på 1.21,5
Alm Svarten (f.1981) 6-*21,5a / 9.505.912 NOK
388 starter - 184 seirer, 47 andre, 29 tredje
Kaldblodstraveren er avlet fram fra den
lette norske arbeidshesten, dølahesten, som er den største
av de innfødte norske rasene.
Veikle Balder (1849 - 1873)
er stamfaren til dølahesten og kaldblodstraveren. Veikle
Balder var mest døl, men oldefaren var den engelske
fullblodshesten Odin (e. Partisan). Fram til 1870-tallet
avlet norske bønder hovedsaklig dølahester. Dølen var
kjent for sitt gode lynne, villighet til å jobbe hardt
og billig å holde. De var veldig nyttige familiehester,
de trakk tømmer, dro plogen og hjalp til i høyonna osv.
Fra 1872 delte man avlen av dølahesten inn i to retninger.
De med best steg i trav og som viste hurtighet, ble
avlet for å bli travhester. Disse hestene konkurrerte
på islagte innsjøer i Norge. Dette var utgangspunktet
for kaldblodstraveren.
Mange bønder trengte dog fremdeles dølahesten
til å hjelpe til å hjelpe til på gården. I dag blandes
sjelden kaldblodstraver med dølahest. Oppdretter
av løpshester (kaldblods) ønsker ikke å krysse med arbeidshester
(dølen). Og omvendt vil oppdrettere av døl ha en stabil
gårdshest som ofte har andre egenskaper enn en løpshest.
Atom
Vinter og hans eier Arne Gudbrand Blihovde på iskjøring.
Konkurrerer i et minneløp til ære for Det Norske Travselskap.
Atom Vinter (f.1985) 7-*21,5a / 8.325.378 NOK
290 starter - 131 seirer, 50 andre, 26 tredje
HINGSTELINJE
TIL VEIKLE BALDER
OPPDRETT
AV KALDBLODSHEST
EKSTERIØR
TRENING
OG LØPSKJØRING
HELSE
KALDBLODS
I INTERNASJONAL SAMMENHENG
|